Nå har jeg hatt juleferie i noe med 18 dager.. fantastisk deilig, spør du meg. Jeg har chilla max, hengt ute til langt på natt, sovet lenge, vært på små utflukter, hatt masse kvalitetstid med familien, laget, gitt og mottatt fantastiske gaver og spist altfor mye mat.. jeg er sikker på at jeg kan trille OPPOVER til toppen på tirsdag..
Nå har altså et halvt år, eller et halvår gått av skoleåret på Hedmarktoppen folkehøgskole 2010/2011. Hittil har det vært veldig bra! Utrolig mye jeg har fått vært med på, og lært! Og jeg har møtt mange inspirerende og fantastiske mennesker og fått mange nye gode venner! How awesome.. Men gleder meg selvfølgelig til å bli bedre kjent med folk jeg ikke har snakket og vært så mye med, og også til å fortsette å henge med de jeg har blitt godt kjent med :)
Jeg kan fortelle om feriens 1., ja skal jeg si litt uventede hendelse..:
Madeleine var snill og kjørte sin farmor hjem igjen til Kviteseid etter familiebesøk derfra i jula. I og med at Madde´s tremenning bor i Kviteseid, og Marie var der i tillegg- var det enda en grunn til å være med Madeleine på kjøreturen. På kvelden var vi hos Jens- Christian, noe som ble en utrolig morsomt og koselig kveld. Med hjemmelaget pizza og greier.. :)
MEN... så skjedde det noe.. Dagen etter, på vei hjem til Sandefjord igjen.. iallefall det som var planlagt.. KRÆSJA vi, inn i venstre side på en annen bil som kom fra en vei fra høyre og skulle inn på samme vei som vi kom fra. Det var nemlig et kryss der og vi hadde dermed vikeplikt, siden bilen kom til høyre for oss. Men i og med at det var et idiotisk kryss som burde vært forkjørsvei (den vi kjørte på..) og det var sabla dårlig sikt, med brøytekanter høye som fjell- var ikke dette lett å unngå.
Vi hadde maksfart på 50 km/t (mindre enn det og, kanskje 40-45) men allikevel ble hele bilen vi satt i smadra ved fronten. Panseret bølget seg opp som en annen flodbølge og sjåførdøren på den andre bilen ble smadra inn. Dette uroet oss veldig, i og med at det faktisk er der føreren av bilen sitter.. som var en mann på 80 år.
Madeleine prøvde å åpne den smadra og uåpnbare døren, men gikk rundt til den andre siden da hun ikke lyktes. Mannen var litt i sjokk stakkars, men han kom levende ut. Noe vi er utrolig glad for.. Den verste opplevelsen- som jeg NOENSINNE har opplevd også- var da jeg trodde jeg hadde vært med på å drepe et menneske. Jeg så nemlig rød væsje renne utafor bildøra til Madeleine når hu åpnet den. Det viste seg- takk og lov- å være væske fra bilen(e). Jeg følte en tomhet i hjertet og visste at hvis dette var sant, kom jeg aldri til å kunne glemme det og bli 100 % glad i livet igjen.. Drastisk, ja..Men, det ble en lykkelig slutt..
Vi var forholdsvis rolig, og jeg ringte 113 og snakket med en mann som ville vite alt om evt personskader, antall pers, sted og info om passasjerene. Greia var den at jeg visste omtrent ikke hvor vi var, og snakka vel mye tull.. Jeg fikk forklart hvor vi var- som var I Kviteseid ved en bensinstasjon i sentrum, hvis jeg kan kalle det for det.. Vi hadde nemlig ikke kjørt mer enn 5 min kaskje før dette skjedde.. Da var det 2 1/2 time igjen av hjemveien.. joy.. Men! Jeg måtte deretter spørre den forfjamsa 80- åringen IDET han kom ut av bilen, hva han het og når han var født.. Og oppgi samme info om Madeleine og meg. Flere personer kom til åstedet og satte ut varseltrekant og sjekka om alt gikk fint.. Ei hyggelig dame tilbad oss den varme bilen sin som oppholdelses sted imens. Mannen i tlf sendte også falken og brannbilen om jeg ikke husker feil, til der vi befant oss.. Vi ble kjørt på legevakta for sjekk, men erklært friskmeldt. Madeleine fikk litt vondt i knærne, nese (pga airbagen) og håndleddet, og jeg fikk vondt i brystet (pga airbagen) og vi hadde i ettertid litt vondt i ryggen og var litt stiv i hele kroppen egentlig..
Madeleine kan nå sette på sin "merittliste" å ha vært til avhør hos politiet. Oppturen var at det var en meget kjekk ung mann som tok seg av saken vår.
Etter vi hadde besøkt 80- åringen og skrevet skademelding, gikk turen hjem til Sandefjord igjen. Denne gangen uten kræsj. Siden Marie var i Kviteseid, kunne hu snill som hu er kjøre oss hjem.. Hu hadde kjøpt snop og brus til oss :) og vi dro innom Peppes å spiste på veien, i og med at vi ikke hadde spist på mange mange timer.
Da har vi opplevd det også.. Men er så utrolig takknemlig for å være i live, og helt uten skader!
Hendelse nr 2: jeg hadde besøk av Madeleine og Anne- Stine sent i går kveld/natt, da mikroovnen tok fyr.. Ja, det var jo trygt tenkte jeg.. Neste tanke: hent brannslokningsapparatet. Neste problem: å nei. brannslokningsapparatet funker ikke.. det var jo utrolig upraktisk. Jaja, vi fikk nå iallefall slokt flammene og brukte videre stekeovnen istedet for å varme maten. Det er iallefall godt man har flere valgmuligheter da.. det mamma sa da jeg ringte hu og sa ifra, var: jeg er litt skeptisk på å ta tlf nå om dagen, når jeg ser det står at Marita ringer.. Ja, forsåvidt sant men fint at hu gjør det fordet..
Hendelse nr 3 er ikke en trist hendelse, men derimot en fin opplevelse! NYTTÅRSAFTEN 10/11, hvis det er det man skal si.. Kvelden ble feiret på Salem med ca 49 andre mennesker. Dette var trolig min siste nyttårsfeireing her..
2011 er nå i gang og jeg trur det er da man skal sette opp nyttårsforsetter..
Jeg har ikke satt opp mye konkret enda, men kan jo gjøre det nå..
- bruke mer tid med Gud
- bli bedre kjent med meg selv
- finne ut hva jeg vil her i livet
- leve i nuet
- tenke positivt
- ta flere utfordringer
- gjøre ting bare fordi jeg har lyst
Har tenkt litt på det i det siste. Det er utrolig mange mennesker som har mange talenter, talenter de er tildelt for at vi skal bruke de.. Vi kan selvsagt bruke de på flere forskjellige måter. Jeg syns faktisk det med talenter er viktig å fokusere litt på, ikke altfor mye, men passelig litt.. Talentene dine er faktisk en del av deg, og tildelt akkurat deg på den måten de er. Det er som regel de som virkelig satser og brenner for ting med full selvtillit, vi ser.. Og det er bra.. Men det er så mange fler som har ting de kan og elsker! Jeg for eks elsker musikk, spille piano og synge.. og spiller litt gitar.. jeg spiller og synger som regel for meg selv, og det er en viktig uttrykksmåte for meg. Jeg får ut følelser i musikken min. Det gir meg veldig mye. Jeg er også en kreativ person som liker å skape ting. Jeg har funnet en ny lidenskap for tegning i år. Jeg er ikke i verdensklasse enda, fordi jeg ikke hadde tegnet noe særlig før i år og trenger å utvikle meg. Men jeg liker det svært godt og jeg tror jeg kan ha et potensiale. Jeg har ikke tenkt til å bli kunster, og ikke til å bli proff konsertpianist heller(noe jeg hadde store planer om før..) men det gjør ingenting fordi jeg vet hva som gir meg glede og hva jeg har talent for. Jeg har lært i år at jeg ER en kunstner når det gjelder både musikk og kunst.. og at alle verdens mennesker ER kreative. Hallo, vi er jo barn av selve Kunstneren!
Jeg liker også å skrive og fortelle ting, så har ambisjoner om å skrive musikk, sanger og fortellinger. Jeg har, som alle andre en medfødt fantasi, som var nesten maksimal da vi var barn.. Denne må oppfattes igjen, og brukes i nye oppfinnelser. Uten fantasi, ingen "virkelighetsflukt" å rømme inn i når du måtte trenge det.. Det er det jeg liker så godt med fantasysjangeren og gode bøker. De er så fantastiske at man får håp om at ting faktisk kan være sånn.. Alt er liksom mulig. Det er ingen begrensninger. Men nå er hindringen mer den at alt må være så realistisk. Man mister etterhvert mer av sin eventyrlige fantasi med årene..
Jaja.. jeg oppfordrer iallefall alle til å gjøre seg bevvist sine talenter og bruke de! Det er jo en gave du har fått :D Det trenger ikke være musikk eller kunst, det kan være alt fra A-Å. Stå på, jeg heier på dere!
Når man først begynner å skrive, er det vanskelig å stoppe altså.. jeg digrerer, og digrerer.. Men, på en måte kan jeg kalle det en kompensasjon for alle de siste innleggene som ikke ble skrevet..
Til slutt: Carpe Diem! (grip dagen!)
