De siste tider..

Nei, jeg snakker ikke om verdens undergang, eller at jeg hadde et nær- døden- øyeblikk i går.
Jeg snakker om den siste tiden siden sist blogginnlegg.
Torsdag: Cellegruppe- kjempekoselig og GØY!
Fredag: Henging hos Marie og time to go craaaazey- besøk av Wibeke: tradisjonelt frustrerte fruer+ potetgull og dip+ is med sjokoladebiter= NAM.
Lørdag: Jobb, Salemung avslutning.

SØNDAG: endelig!
Først var jeg i avslutningsselskap for Johanna og spilte Gubbe (ja, du leste riktig.. ikke Kubb..) FUN kast- og løpspill i hagen!

Deretter: jeg kjørte Marie til Runar for hu skulle spille fotball og jeg stakk til Håkon. Der var Martin, Natalia, Sondre og Karoline også. Vi spilte volleyball med familien til Håkon-(minus) Håkon :p
Så dro Anne- Stine, Marie og jeg til Josefine med Madeleine, Kristina og Erlend og Magnus var der. Vi hadde nemlig planlagt å skremme de søte stakkars fjortisene våre- som offentlig la ut på face at de skulle sove på Sandras trampoline.
Vi kledde på oss svarte klær, sminka oss svarte rundt øyna, rufsa håret og sota oss med eksos i ansiktet. Da bar det av sted til Granholmen på hemmelig oppdrag. Vi delte oss i to puljer, og kom fra hver vår side av trampolina. Erlend lagde sin ekle kvele- lyd og de ble driitredde. Stakkars.. jeg hadde tissa på meg, hadde det vært meg.. Vi skremte de litt, stakk til tempokrysset på bensinstasjon og gjorde oss bemerkelsesverdige for politiet (som tilfeldigvis var der og virka litt misstenksomme med en del skeptiske blikk). Ikke rart- en gjeng svarte ungdommer på svarte natta henger på bensinstasjonen med masse dritt i trynet.. De stalka oss litt.. Vi dro på runde 2 til Granholmen og snek oss nå underifra fra trampolina(er det et ord?) men endte opp samme sted som første gang. Vi spratt ned i et kratt grunnet mistanke om politietterfulging, men ble ikke lenge...

DADADADA.. hvorfor??
Jo, nemlig... fire i utgangspunktet søte OG modige jenter sitter og koser seg og gosser seg over tanken på de andres redsel (huff, fælt å innrømme det).. Da hører vi en lyd, en ukjent lyd.. Ikke Erlend- lyden.. men en annen, en rundere og mer brummete lyd.. vi kommer etter (iallefall som det føltes) en stund fram til at dette MÅ være GREVLING.. brum brum... vi får fart i rompa og spurter av gårde.. hopper ned fjell på 2 meter og spurter i oppoverbakke. Melkesyre til 100. Bare for å skyte inn, så er dette min 3. skrekkopplevelse med grevling.. (har nemlig blitt springi etter 1 gang før og vært veldig nær en annen gang hvor jeg ikke så en DRITT.. jaja:p.. )Iallefall, ikke nok med det- hva hører vi? Jo, selvfølgelig.. den fant oss interessante.. ikke skjønner jeg hvorfor, vi løp tross alt FRA den.. Iallefall, den løper og brummer i hælene på oss- til jeg plutselig ser en trapp! En bratt trapp, ned på jorda.. eller opp i himmelen om du vil.. vi unnslapp den nemlig.. på hengende håret, og nære nippet! Den løper tross alt dobbelt så fort og hadde bitt oss til alle bena hang løst om vi ikke hadde steget ned et platå. Gud er god altså! La en trapp der for oss.. tror egentlig ikke den er der på ordentlig så.. eller.. kan hende da.. :p

Iallefall.. moralen er: den som er med på leken- må tåle steken!
Det er vi LEVENDE bevis på..

Takk for nå, og god natt!
Følg med i neste episode av: Maritas spennende sommer: du- får- ikke- mer- moro- enn- du- lager- selv- program.. (bortsett fra om du da støter på uventede objekter så klart)

Fullført!

I dag har jeg mye å juble for- spesielt to ting:
1. Jeg har fullført 3- årig videregående skole (musikklinja)
2. Jeg er ferdig på medisiner for alltid (forhåpentligvis, og min siste time hos legen..)

Dette er helt FANTASTISK! = to ting jeg ikke har vært svært begeistret for.
MEN jeg har nå fullført! Gjett om jeg er stolt-- og ja, med god grunn!

De tre årene på musikklinja har vært slitsomme, lærerike, morsomme, stressende og utviklende. Med dette mener jeg: prøver x 1000, innleveringer x 1000, framføringer x 1000 (musikk og allment), musikk x 1000, ØVING x 1000.. og selvfølgelig MASSE MASSE gode minner, opplevelser og privilegier. Jeg har tross alt fått lov å være med på èn musikal- THE WIZ og èn stoor oppsetning til ære for selveste MICHAEL JACKSON. Dette kan en ikke klage på!

Jeg er per dags dato ferdig medisinert for livet (håper jeg). Etter sammenlagt ca 2 år på roaccutane/isotretinoin- behandling er jeg faktisk "frisk". Jippi! Punkt nummer 2 har ført til dårlig opplevelse/resultat av punkt 1, grunnet bivirkninger som konsentrasjonsproblemer, depresjon, søvnproblemer og mye mye mer.

Derfor, min konklusjon: jeg har to byrder jeg nå er ferdig med- som har lette fra mine skuldre. Og det er nok til å bedre livssituasjonen min. Ja, faktisk.. Jeg er lykkelig! Herved er alt opp til meg (selvstendighet..) og jeg kan gjøre som jeg vil. Jeg skal et på på Hedmarktoppen folkehøgskole i Hamar, et leksefritt og vurderingsfritt år, iallefall i noen situasjoner. Presset letter.. jeg letter.. FRIHET! OG valg..!

Jess, i dag har vi vært på avslutning for avgangselevene på Hjertnes, fått diplom og stått foran en fullstappet sal.
Madeleine og jeg, buisy woman's som vi er, kom senere grunnet avtaler og fikk dermed ikke være med i koret å synge på scenen. Veldig trist, synes vi.. Dermed ble vi satt til å dele ut program til alle som kom inn, og vi skulle snike oss inn på scenen (bakfra) når klassene skulle motta diplom fra kontaktlærerne.

Dette gikk fint, og fra tidsrommet 18-20 var dette over. Endelig.. "DERE SKAL NÅ UT I DEN STORE VERDEN.." blablabla :p

En spennende og kanskje egentlig en litt "stor" dag.

Nå skal Madeleine, Marie, Anne- Stine, Kristina og jeg iallefall på perfect (som vanlig) å spise rullekebab for så å henge i kveld/natt. Vi er jo tross alt UTSKOLERT (hvis jeg kan bruke dèt uttrykket..), iallefall for det obligatoriske.

Nåvel, en liten kjapp (kanskje litt kjedelig) oppsummering av denne merkedagen.

Ha en fin dag! Gud velsigne dere masse!

Kos dere med rullekebaben dere også, hvis dere tilfeldigvis skal spise det.. ;)

Jeg er WAY kulere enn deg!

Fin overskrift, sant?
Den er ikke bokstavelig ment, som at jeg faktisk mener jeg er kulere enn deg.. Eller kanksje gjør jeg det noen ganger.. ? Iallefall, trist..
Vi mennesker tror vi er så mye bedre enn andre rundt oss mange ganger.. Vi tenker: "åh.. glad jeg ikke er som hun der iallefall.." Tragisk sier nå jeg..
"Jeg er way kulere enn deg". Det er ALT FOR MYE fokus på å være kul her i denne verden, inni alle vennegjenger som eksisterer. Vi vil ha status og vil at alle skal like oss. For at folk skal like oss, må vi hele tiden passe på å tilfredsstille dem. Da blir vi akseptert. "Bli som de andre, helst kloning.." Sånn føler jeg bildet er.. Men jeg syns det er så mye viktigere å være seg selv fullt ut- høres kanskje veldig klisje ut, men jeg mener det. Det er ikke nødvendig å gå rundt å lure seg selv i årevis og leke en annen enn den du er, for du kommer en eller annen gang til å gå lei og ikke orke presset mer..
Hvorfor må vi hele tiden være midtpunktet? Hvorfor må vi henge med "de kule"?
Det finnes forsåvidt ingen definisjon av ordtaket "kul" en gang.. For hvem bestemmer hva som er kult? Nemlig.. vi!!
Dette "være-kul-fenomenet" er så ikke kult! Prøv heller å lev som Jesus, vær grei mot alle og elsk dem slik Jesus elsker dem- og ikke etter status. Det er så viktig!
Alle mennesker trenger å bli sett, og det er hele tiden viktig at du er ærlig og oppbyggende overfor vennene dine, for det har så mye å si! Det betyr så enormt mye.. Du klarer ikke å gi noe, hvis du ikke får noe..
Ja, litt rotete innlegg kanskje, var mer ryddig i tankene mine =P
Men, iallefall! Finn din identitet i Gud, og ikke i andre!! Basta.
Gud velsigne dere alle! Dere er sinnsykt verdifulle alle og enhver!<3

PIANO x 1000000000000

Ja, nå øver og øver jeg iherdig til min pianoeksamen som holdes i Sandefjord kirke mandag 7. Juni kl 09.30 (bare å komme) =P Jeg har en klassisk konsert, og skal spille Aria av Egène Bozza, Til våren av Edvard Grieg og Claire de lune av Claude Debussy. JEG GRUER MEG!! Noe syykt.. iallefall nå.. det nærmer seg med stormskritt. Skulle egentlig ha lukket eksamen til og med, men tok åpen og jeg har bestemt meg for at jeg ville prøve å gjennomføre det. Dess mer er presset på meg. Jeg VIL vise hva jeg kan! Men kjenner jeg meg selv rett, spiller nervene en stor rolle når det kommer til konserter- MEN jeg gjennomfører alltid.. men denne gangen (siden det er eksamen og siste konsert) VIL jeg få ut mitt fulle potensiale.. ja, dere skjønner ;)
Jeg vurderer å ta anti- nervepiller.. men ett problem bare: hvor skal jeg få tak i det liksom? Og tenk hvis jeg skulle reagert rart på den: så plutselig døde jeg.. og da blei ikke eksamen noe av uansett.. DET gidder jeg ikke risikere ass=P Så, vi får be og krysse fingra for at det skal gå bra!
Utrolig bra akustikk og flygel i Sandefjord kirke da iallefall, deilig å spille på, så det er jo iallefall en STOOOR ++++++.
Men nå er jeg så lei!!!! Slitsomt å øve på de 3 samme stykkene i 1000000 vis av timer ass.. Jeg har nettop laga konsertprogram også, og må nå forberede meg litt til den muntlige utspørringen og til hva jeg skal si når jeg skal presentere stykkene under konserten.
Jaja-- utrolig uinteressant å lese kanskje. Men men...
Håper alle kommer!
(trenger litt psykisk støtte=P)
God bless!