De siste tider..

Nei, jeg snakker ikke om verdens undergang, eller at jeg hadde et nær- døden- øyeblikk i går.
Jeg snakker om den siste tiden siden sist blogginnlegg.
Torsdag: Cellegruppe- kjempekoselig og GØY!
Fredag: Henging hos Marie og time to go craaaazey- besøk av Wibeke: tradisjonelt frustrerte fruer+ potetgull og dip+ is med sjokoladebiter= NAM.
Lørdag: Jobb, Salemung avslutning.

SØNDAG: endelig!
Først var jeg i avslutningsselskap for Johanna og spilte Gubbe (ja, du leste riktig.. ikke Kubb..) FUN kast- og løpspill i hagen!

Deretter: jeg kjørte Marie til Runar for hu skulle spille fotball og jeg stakk til Håkon. Der var Martin, Natalia, Sondre og Karoline også. Vi spilte volleyball med familien til Håkon-(minus) Håkon :p
Så dro Anne- Stine, Marie og jeg til Josefine med Madeleine, Kristina og Erlend og Magnus var der. Vi hadde nemlig planlagt å skremme de søte stakkars fjortisene våre- som offentlig la ut på face at de skulle sove på Sandras trampoline.
Vi kledde på oss svarte klær, sminka oss svarte rundt øyna, rufsa håret og sota oss med eksos i ansiktet. Da bar det av sted til Granholmen på hemmelig oppdrag. Vi delte oss i to puljer, og kom fra hver vår side av trampolina. Erlend lagde sin ekle kvele- lyd og de ble driitredde. Stakkars.. jeg hadde tissa på meg, hadde det vært meg.. Vi skremte de litt, stakk til tempokrysset på bensinstasjon og gjorde oss bemerkelsesverdige for politiet (som tilfeldigvis var der og virka litt misstenksomme med en del skeptiske blikk). Ikke rart- en gjeng svarte ungdommer på svarte natta henger på bensinstasjonen med masse dritt i trynet.. De stalka oss litt.. Vi dro på runde 2 til Granholmen og snek oss nå underifra fra trampolina(er det et ord?) men endte opp samme sted som første gang. Vi spratt ned i et kratt grunnet mistanke om politietterfulging, men ble ikke lenge...

DADADADA.. hvorfor??
Jo, nemlig... fire i utgangspunktet søte OG modige jenter sitter og koser seg og gosser seg over tanken på de andres redsel (huff, fælt å innrømme det).. Da hører vi en lyd, en ukjent lyd.. Ikke Erlend- lyden.. men en annen, en rundere og mer brummete lyd.. vi kommer etter (iallefall som det føltes) en stund fram til at dette MÅ være GREVLING.. brum brum... vi får fart i rompa og spurter av gårde.. hopper ned fjell på 2 meter og spurter i oppoverbakke. Melkesyre til 100. Bare for å skyte inn, så er dette min 3. skrekkopplevelse med grevling.. (har nemlig blitt springi etter 1 gang før og vært veldig nær en annen gang hvor jeg ikke så en DRITT.. jaja:p.. )Iallefall, ikke nok med det- hva hører vi? Jo, selvfølgelig.. den fant oss interessante.. ikke skjønner jeg hvorfor, vi løp tross alt FRA den.. Iallefall, den løper og brummer i hælene på oss- til jeg plutselig ser en trapp! En bratt trapp, ned på jorda.. eller opp i himmelen om du vil.. vi unnslapp den nemlig.. på hengende håret, og nære nippet! Den løper tross alt dobbelt så fort og hadde bitt oss til alle bena hang løst om vi ikke hadde steget ned et platå. Gud er god altså! La en trapp der for oss.. tror egentlig ikke den er der på ordentlig så.. eller.. kan hende da.. :p

Iallefall.. moralen er: den som er med på leken- må tåle steken!
Det er vi LEVENDE bevis på..

Takk for nå, og god natt!
Følg med i neste episode av: Maritas spennende sommer: du- får- ikke- mer- moro- enn- du- lager- selv- program.. (bortsett fra om du da støter på uventede objekter så klart)