Tanker..

Tanker ja.. Jeg er en tenker. Jeg er en drømmer. Jeg flykter fra hverdagen når den er tung. Det er dette jeg gjør nå, eller vil gjøre.. Ting er av og til tungt, og i mitt tilfelle blir tankene mine dratt ned av noe jeg ikke har full kontroll over. Jeg får negative tanker og overanalyserer ting til det negative. Det er ikke bra.. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg bare kunne slutte å tenke, for noen minutter, timer- stunder. Jeg er for all del glad jeg kan tenke klart! Men tanker gjør så utrolig mye med en. Og det er det som er så skummelt. Det jeg fyller meg med, tenker jeg på- og alle rundt meg påvirker også faktisk tankene mine noe enormt.
Det er slitsomt å hele tida gå å tenke, spesielt når man stadig tenker på hva andre syns om deg, om du er bra nok og ser alle andre som perfekte. For det gjør jeg iblandt. Det tror jeg ikke jeg er aleine om.
Jeg tenker på hva jeg skal si i alle situasjoner (tenker ikke altid på det før det er sagt, men..), tenker på hvordan andre har det og hvordan det er å være dem. Tenker på fortiden, hva jeg gjorde, hva andre gjorde og hva det har ført til, hva jeg kunne gjort annerledes og angrer på. Tenker på framtiden, hva den vil bringe, hva vil jeg jobbe som? Hvem vil jeg gifte meg med? Hvor i landet (eller utlandet) kommer jeg til å befinne meg? Hvilke venner kommer jeg til å ha? Hvordan personlighet kommer jeg til å ha? Kommer jeg til å ha utviklet meg sinnsykt, eller kommer jeg til å ha samme tankegang som nå? Forhåpentligvis ikke helt, og sannsynligvis ikke.. For som sagt så påvirkes tankene av erfaringer og situasjoner, og det forandrer seg jo og er forskjellig hele livet..
Noen spørsmål jeg av og til stiler meg, som også det kan være lurt å stille seg:
Hvem er jeg?
Hvorfor er jeg den jeg er?
Hvordan vil jeg være?
Hvem tilber jeg?
Hvordan tilber jeg?
Hvordan kan jeg best mulig være et Guds lys for andre mennesker?

Et fint bibelvers (+ litt fler) som viser vår identitet i Gud som jeg vil dele:
4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Gud er kjærlighet, og hvis du bytter ut kjærligheten i versene med "jeg", så finner du din identitet i Gud.
DETTE er en bra tanke, som er god å tenke på oppi alle andre tanker!
Selv om det av og til er vanskelig selv å påvirke egne tanker, så prøv å tenk på dette! Gud har en plan for deg, og tenker på deg hele tida! Tenk det du..
Gud velsigne dere!:)